Grunnen til at du ikke er den du tror du er

 
 

“Den som forguder uvitenhet blir blind, 
Den som forguder kunnskap trer inn i et enda større mørke. 
Selvets virkelige skikkelse er adskilt fra uvitenhet, adskilt fra kunnskap.” 

— Isha Upanishad

Historisk sett er det, i alle tradisjoner og kulturer, skrevet mye om Selvets virkelige natur.

Dette er et bevis på at menneskets aller største søken er svaret på det evige spørsmålet: "Hvem er jeg?". Noen av de eldste og mest omfattende av disse tekstene stammer fra India: Upanishadene, Yoga Sutras og Vedaene. Mange av tekstene har blitt fortolket av filosofer og akademikere som har stor kunnskap om teksten, men begrensede opplevelser av essensen i innholdet. Dette er en av grunnene til at det anses vanskelig å realisere det virkelige Selvet. Men sannheten er at å realisere det sanne Selvet er den enkleste ting i verden. Enklere enn å trekke pusten. Det er din naturlige tilstand, deg selv i din mest autentiske form. Hvorfor skulle det være vanskelig å være den du allerede er? Det burde selvsagt være langt verre å være den du ikke er. Men hvis det er så enkelt, hva er da årsaken til at ikke alle opplever denne tilstanden hele tiden? 

 

Hvis du spør en person: "Hvem er du?”, så er svarene du får som regel ganske like. Dette er navnet mitt, jeg er mann (eller kvinne), jeg er x antall år, dette er yrket mitt, jeg har x antall barn, dette er stedet jeg bor på osv. Alle disse svarene er kvaliteter i et individs liv men spørsmålet forblir likevel ubesvart; Hvem er denne "jeg"?

 

Når du ser ut og opplever verden, hvem er det som opplever?

Er det øyeeplene som ser? Er det nerveendene i huden, fingrene og tærne som opplever virkeligheten? Eller bor "jeg" i en myk, rosa kjøttklump i midten av skallen? Kanskje er "jeg" rett og slett summen av alle disse tingene, et tilfeldig referansepunkt i et mylder av sensoriske data. 

 

Ideen om at bevissthet er et produkt laget av elektriske og kjemiske impulser som på mirakuløst vis koordineres i menneskets nervesystem er på vei å falle bort i det nytenkende vitenskapelige miljøet. Man begynner å oppdage hva nervesystemet egentlig er som et fremkomstmiddel som Selvet bruker til å oppleve dette magiske mangfoldet som vi kaller livet.  Den grunnleggende årsaken til menneskets smerter og lidelser er at vi har identifisert oss med kvalitetene i tilværelsen vår. Vi tror at "jeg" er innholdet i livene våre og ikke selve konteksten. Vi lever i en verden som krever at vi lager oss en egen identitet. Å streve etter å skape bedre betingelser for oss selv og verden for å "bli til noe" anses som en god ting. Noe som uheldigvis leder oss til å glemme vår egen sanne natur. 

 

Det som skiller oss fra vår egen Opprinnelse er feilplassert identitet.

Vi har fått oss til å tro at vi er et produkt av våre tanker, følelser og miljø, når det i realiteten er stikk motsatt.

Alt som trengs for å oppleve hva du er, er å gi slipp på alt det du ikke er. Hva er nødvendig for å kjenne sitt eget Selv? En eneste ting: Overgivelse. Alt som må til er å kontinuerlig overgi alle tanker, følelser og handlinger tilbake til sitt Opphav. Å gjøre det er den enkleste tingen i verden. Det krever faktisk mye mer energi for å holde seg adskilt fra vår sanne natur enn det gjør å smelte inn i den. Det må sies at valget om å definere seg etter det som er i forandring er blitt en så sterk livslang vane at det for de fleste mennesker oppleves som den naturligste tilstand. Men det er uansett en vane ... og vaner kan vendes. Det trenger ikke å være vanskelig eller ta lang tid. For de fleste kreves det kun et praktisk og effektivt verktøy, kyndig veiledning og villigheten til å gi en slik utvikling en sjanse. 

 

Hvor mye kunnskap du har akkumulert om emnet eller hva du tror på er irrelevant. Det er irrelevant om du har levd et "godt" eller et "dårlig" liv. Alder, kjønn og kultur spiller heller ingen rolle. Når alle tanker, følelser og bedømmelser er overgitt fremstår det sanne Selvet. Det er åpenbart og Selv-avslørende. Det er helt ubevegelig. Det er stille, oppmerksom, intens tilstedeværelse. Det er bortenfor alle konsepter og all tro. Krystallklar, ubegrenset bevissthet. Det er bortenfor alle tanker men likevel allvitende. Det er bortenfor alle emosjoner og følelser, men er likevel den ultimate glede. Det er en tilstand som er hel, fullstendig og komplett. I en verden som er i stadig endring er det den Ene Uforanderlige. Selvet er stabil, endeløs fred.  

 

TAT TVAM ASI

 

DET ER DU

 
 

Legg til en ny kommentar

Image CAPTCHA
 
 
Narain
Narain

Narain har undervist Ascension siden 1998. Han er for tiden lærer på Masterykurset og bor med sin kone, datter og svært åndelige hund i fjellene i Spania.